Hvor mange timer har langfredag?
Hvor mye er det mulig å få sagt i løpet av fem-ti minutter, forutsatt at fem-seks fotballspillere skravler i munnen på hverandre? Uten ball? Mye. Svært mye.
Jeg veit ikke om påsken i sin alminnelighet påkaller høy aktivitet i stemmebåndene, men i går ble det sagt så mye rart i Jungel'n at det sprenger alle rammer for den type bloggvirksomhet vi vanligvis befatter oss med her på innsida. La meg si det enkelt: Jo mer det prates borti hjørnet hos disse gutta som går under utradisjonelle norske merkenavn - jo mer lukter det bok utpå seinhøsten.
I går ble jeg beordra skolerett, for å forklare hvorfor jeg hadde "dissa Gudmund"? "Dissa", mente jeg - jeg har jo gjort det motsatte; nemlig å framheve gutten som en ekte gentleman! Er det å 'disse'?!
Som sagt; den påfølgende konversasjonen ble såpass kaotisk at gjengivelse krever andre rammebetingelser. I denne omgang holder det å fortelle at den endte i religion. Og hvorfor markerer vi egentlig langfredag? Svaret kom når sant skal sies imponerende kvikt, men for ikke å trå feil her (jeg har tenkt meg på treninga også over påske) - la oss si svaret ble framforhandla mellom alle involverte:
- Kanskje langfredag har 25 timer?
På veien ut på feltet tar jeg følge med Harmeet og Martin. Og Martin, han kan sin religionshistorie.
- S i kristendom, Rønsen, forteller han - og går løs på hele påskeberetninga, med utgangspunkt i skjærtorsdagens måltid.
Vel ute på banen har manageren kommet til slyngelen Barabbas, men da har Harmeet fått nok. Idet den gutten catcher en ball, er religionshistorie en tapt sak. Og dette er strengt tatt det viktigste i akkurat denne påskeberettelsen: I går var Harmeet så guddommelig god i avslutningssekvensen at hans hovedtrener i befippelsen rett og slett hylte:
- Gutter! Her er oppskriften: Bare gi ballen til Harmeet!
Inn i garderoben etter endt økt, slår jeg følge med Harmeet og den stakkars mannen som forsøksvis vokta buret under treninga. Lars Hirscfeld legger armen rundt den guddommelige, og sier som sant er:
- Harmeet, you're not human!
Jeg veit ikke om påsken i sin alminnelighet påkaller høy aktivitet i stemmebåndene, men i går ble det sagt så mye rart i Jungel'n at det sprenger alle rammer for den type bloggvirksomhet vi vanligvis befatter oss med her på innsida. La meg si det enkelt: Jo mer det prates borti hjørnet hos disse gutta som går under utradisjonelle norske merkenavn - jo mer lukter det bok utpå seinhøsten.
I går ble jeg beordra skolerett, for å forklare hvorfor jeg hadde "dissa Gudmund"? "Dissa", mente jeg - jeg har jo gjort det motsatte; nemlig å framheve gutten som en ekte gentleman! Er det å 'disse'?!
Som sagt; den påfølgende konversasjonen ble såpass kaotisk at gjengivelse krever andre rammebetingelser. I denne omgang holder det å fortelle at den endte i religion. Og hvorfor markerer vi egentlig langfredag? Svaret kom når sant skal sies imponerende kvikt, men for ikke å trå feil her (jeg har tenkt meg på treninga også over påske) - la oss si svaret ble framforhandla mellom alle involverte:
- Kanskje langfredag har 25 timer?
På veien ut på feltet tar jeg følge med Harmeet og Martin. Og Martin, han kan sin religionshistorie.
- S i kristendom, Rønsen, forteller han - og går løs på hele påskeberetninga, med utgangspunkt i skjærtorsdagens måltid.
Vel ute på banen har manageren kommet til slyngelen Barabbas, men da har Harmeet fått nok. Idet den gutten catcher en ball, er religionshistorie en tapt sak. Og dette er strengt tatt det viktigste i akkurat denne påskeberettelsen: I går var Harmeet så guddommelig god i avslutningssekvensen at hans hovedtrener i befippelsen rett og slett hylte:
- Gutter! Her er oppskriften: Bare gi ballen til Harmeet!
Inn i garderoben etter endt økt, slår jeg følge med Harmeet og den stakkars mannen som forsøksvis vokta buret under treninga. Lars Hirscfeld legger armen rundt den guddommelige, og sier som sant er:
- Harmeet, you're not human!
Khan
03.apr.2010 kl.18:40
Torjus
03.apr.2010 kl.18:54