På Myhres vis

Så har jeg opplevd det også; å bli sensurert i Vålerenga! Men det vil være en overdrivelse å si at det er brann i rosenes leir. Det handler bare om profilen. Som vi har gjort de siste to-tre åra, skal VIF også i år lage et bilag i forbindelse med serieåpninga - et produkt som distribueres via Aftenposten. Og meninga var at undertegnede skulle komme opp med et slags portrett av Petter Myhre. Som sagt, så gjort. Men så mente rette ansvarlige at resultatet var litt for "løst", litt for "inside". Dermed publiserer vi det et sted der intet kan sensureres - på Enga Inside. En liten hybrid blir det, men det får stå til. Det hele er godt ment - som et forsøk på å vise en litt annen side ved Petter enn den vi til daglig møter.

 

Han er jovial, smiler mye - og er som regel veldig god til å svare for seg. Ikke minst på TV, og her fikk jo skeptikerne seg raskt en på trynet - de som mente det ville bli et stort savn for Vålerenga å miste en så medieprofilert mann som Kjetil Rekdal. Det er kanskje ikke like mye "støy?" rundt Enga i dag som under Rekas regime, men det meste tyder på at akkurat dét er en endring til det bedre.

 

image41

PETTER MYHRE: Når ting skurrer i Vålerenga, kommer hensynet til Liverpool langt ned på lista...

Men er Petter Myhre alltid like blid? Langt i fra. Her har du et lite glimt inn i garderoben. Kalenderen viser tidlig mars, og det syder og koker, spesielt blant den ikke ubetydelige gjengen som holder med Liverpool - det er dagen etter at rødtrøyene sendte selveste Barcelona ut av Champions League.

 

- YES!

Petter Myhre burde være i strålehumør, siden han heier på nettopp Liverpool. Nå skal det sies at han ikke på noen måte tilhører fanatikerne; det fins som kjent sånne folk i Vålerenga, som ikke tør å se Liverpools aller viktigste kamper, i frykt for å tape. Myhre har et mer avslappa forhold til det. Det er i grunnen riktig å si han har et avslappa forhold til all annen fotball enn den som har direkte med Vålerenga å gjøre. Således gir han akkurat denne formiddagen jamnt blaffen i Liverpools seier, og sier i stedet:

-         Yes!


Han har det for vane, både å starte og avslutte sine korte morgenappeller på den måten. Men i dag er det noe ekstra skarpt i tonen.

-         Yes! Jeg burde kanskje være i godt humør i dag, men sånn er det ikke. Tvert imot; jeg kan ikke huske at jeg har vært i så dårlig humør en eneste dag siden jeg begynte i denne jobben. Altså; nå er det noen her, og jeg snakker om flere, som ikke gjør jobben sin. Folk som ikke er på jobb når de skal værra på jobb. Ærlig talt: I går ettermiddag var det folk som ikke hadde varma opp før vi gikk i spill! Er'e mulig? Ja, det er tydeligvis det, selv om jeg ikke trudde det. Jeg har holdt på i mange år i junioravdelinga for å kle av ungdommen slike holdninger. Så kommer jeg hit, og så er det faen ta meg like ille her! Og dere trur at vi skal bli best? Hva?! Glem det - om vi ikke snur opp ned på en del ting her nå!


Og sånn holder han det gående, lenge. Rundt ham sitter relativt godt betalte fotballspillere, de fleste med nesa i gulvet. Vi snakker om voksne mennesker, og selvfølgelig skjønner de at sjefen har rett. Mest av alt skjønner de at sjefen for en gjeng helprofesjonelle fotballspillere ikke skal behøve å holde slike taler. Dét er nemlig et tegn på at ikke alle er det - helprofesjonelle - i hvert fall ikke hele tida. Derfor er det mange som blir flaue over å måtte ta imot regelrett kjeft.


Han tar ikke for seg én og én, det er ikke Myhres stil. Men han veit, og alle han snakker til veit med seg sjøl hvem han har i tankene, når han nå går inn for landing:

- Om jeg skal måtte tenke på sånne ting, som for eksempel at dere faktisk varmer opp, uten at Harald og jeg står vakt ? ja, da har ikke jeg noe å gi. Vi skal bli best, ja vi skal det! Men da må visse ting ligge i bånn. Yes! Nå går vi ut og trener!

 

MED TVERRLIGGER'N I SIKTE

Som trener, er Petter Myhre en helt annerledes type enn sin forgjenger. Der Rekdal vel har en stil som heller i retning manager, er Myhre fotballtrener til fingerspissene. Det hender ikke at han kommer til ei treningsøkt uten å ha planlagt innholdet til minste detalj, og han driver ikke med andre ting selv om han sjøl ikke er direkte involvert i en øvelse. Men det fins unntak, når noen for eksempel byr opp til konkurranse om å treffe tverrligger'n, eller for den saks skyld borteste stolpe. Han har en spesialitet i slike sammenhenger - be ham treffe tverrliggeren på halvspretten fra drøyt 30 meter, og han treffer på... ja, tre av ti forsøk. Sånn sett er det kanskje greit at Steffen Iversen ikke lenger er i klubben, for han ville helt sikkert hatt tverrliggerkonkurranse hele tida, når han først hadde truffet noen som tidvis kunne matche ham.

 

TOPP FIRE??

For øyeblikket er dette det mest vesentlige å si om Petter Myhre: Han kunne liksom hatt opphavsrett på det å være "rett mann på rett plass til rett tid" i Vålerenga. Innspurten på Royal Leage ble en skuffelse, men utover det har resultatene hans så langt vært fantastiske. Det fordres da også, om man skal lede det eneste laget i Norge som har tatt medalje i de tre siste års utgave av Tippeligaen - og Myhre kan si så mye han vil at "målet er å stabilisere Vålerenga i topp fire av norsk fotball".


Noen mener å vite at hans ambisjoner strekker seg lenger.

  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Arild Rønsen

Arild Rønsen

54, Oslo

Vålerenga Fotball på Facebook

Kategorier

Arkiv

hits