Enga Inside

"Det ærn'te så nøye," sier videoanalytiker Alex - han kommer opprinnelig fra Fredrikstad. Men når Muri blir tli Murrri ... da er det fler enn én mur i Norge som reagerer!

Men i dag iler vi aller først til med en gratulasjon. Hovedtrener Skullerud har tilbrakt ei uke på kurs, og har nå bevis på at han har gjennomført den høyeste trenerutdanninga som eksisterer innen UEFA-systemet. Grattis, Toro! (Og ja; han hadde observert at det ble veldig mange poeng i hans fravær...)






(Forresten noen som så Ivar Hoff på TV 2 i går kveld, da han i reprise la ansiktet i enda mer alvorlige folder enn til vanlig  - om det da er mulig: "Om ikke Vålerenga skal rykke ned i år, må Skullerud og Andresen nå få avløsning. Mitt råd er enkelt: Åge er ledig på markedet!" For en klovn!)


Tilbake til Alex; han heter egentlig Aleksander Olsen - og uttaler Alex sånn som folk fra Plankebyen gjør det, med utprega tynn L. Men altså med A, ikke Æ - som i Alex Ferguson. Alex belærer spillergruppa titt og ofte, både før og etter match, og også han har gått på UEFA-kurs. Det må han nødvendigvis ha gjort, siden det i hans vokabular for eksempel heter innafor score-box i stedet for innafor 16-meter'n. Når en midtspiss trekker ut på kanten, heter det at han drifter. Osv. Osv.

Under oppsummeringa av Sandefjord-kampen, lød det i en passasje omtrent slik:

- Her har Amin tatt ut rom langt fremme i banen, men det er jo greit, siden han jo vet at han har både Juan og Murrri i sikring.

Det er Panzer som begynner å le. Hvorpå Alex misforstår det hele:

- Nei, nå tok jeg feil. Jeg mente selvfølgelig Hagen ... ikke Murrri!

Det er da langt flere enn Panzer drar åpent på smilebåndet. Jeg mener; Muri - uttalt omtrent sånn: Murrrrrrri. "Det er bare én murrrrrrr i Norge"?

Etter hvert ser det ut til at Alex tar poenget, og på vei inn i resten av forelesninga sier han det sånn:

- I Fredrikstad tenker vi ikke så mye. Vi bare prekær, vi!

Og vips, så blir det enklere å forstå, at Ardian Gashi har gått en god skole, når han prekær på seg to gule og rett ut i dimman.

*

I morgen: Det norske serieoppsettet, jmfr. søndagens blogg. Mitt forslag har ikke gått upåakta hen, og Daniel har allerede varsla rødt kort! For alltid!

Stay tuned.

For en lise; å våkne opp til en nabo med kaffekoppen i hånda, på balkongen - som sier som rett og rimelig er: 3 poeng!

Det er lov å tenke sånn nå, at selv om vi ikke glitra i Sandefjord, så er vi per dato så gode at hvalfangeras etterkommere  er grei match. Har Martin hatt rett, når han titt og ofte - ifølge enkelte forståsegpåere langt på overtid - har sagt at han trenger litt mer tid?

Det er fri (restitusjon på eget ansvar) i Vålerenga i dag - og jeg benytter anledninga til å slå et slag for et fotballfaglig standpunkt av mer landsomfattende interesse enn vanlig er her fra innsida.

Hvorfor spiller vi fotball i Norge fra seint i mars måned til tidlig i november?

Det viser seg jo at det går helt fint, også for norske fotballspillere - å forholde seg til et kampprogram på linje med hva de beste klubbene i Europa stilles overfor. Jeg spurte en gang Ronny Johnsen hvor mange ganger han trente "normalt", i løpet av den sesongen han vant tre titler for Manchester United? Svaret var lettfattelig: Aldri. Han spilte jo kamp - hver eneste lørdag/søndag og onsdag/torsdag, fra august til mai. Og også fotballspillere trenger hvile.

De som spiller på norsk toppnivå, trener temmelig nøyaktig like mye som Messi, Ronaldo og Xavi. (Om så ikke skulle være tilfelle, er det i hvert fall grunn til å rope varsko!) Hvorfor skal ikke da Moa & Daniel & Dawda makte et kampprogram på linje med Europas toppspillere?

Akkurat nå viser det seg jo at vi fikser dette brillefint. Cup og serie er nå skrudd sammen på en måte som gjør at vi spiller nettopp sånn: Lørdag/søndag, og onsdag/torsdag. Så på'n igjen - lørdag og onsdag. Etter min oppfatning gir dette flyt i både kamp- og treningsprogram - og jeg mener praksisen burde danne presedens.

Slik jeg ser det, burde mesteparten av serien i Norge gjøres unna i og rundt midtsommer. Det største paradokset er jo dette: Vi, som klager over dårlig fotballklima - tar like godt ferie da alle banene er best, midt i juli!

(En lang parantes: Noen mener det ikke kommer folk på norske baner "midt i fellesferien". For det første er det sånn at "fellesferie" er et fenomen som tilhører en annen tid. For det andre er det sånn at det ikke er vanskeligere enn at de som steller med serieoppsettet må bruke huet. Når halve Oslo befinner seg på Sørlandet, er det vel grunn til å tro at Start - Enga på Sør Arena vil være en utsolgt kamp? Når dette er sagt, er det grunn til å lure på hvor mye de bruker huene sine - de som tar avgjørelsene i så måte i NFF. Hva var tanken bak å sende Rosenborg til Gjøvik i cupens første runde, mens Vålerenga måtte til Verdal? Og hva tenkte de, da de la Ull/Kisa - Vålerenga til Ullevaal Stadion i tredje runde? Folkefest i Ullensaker, målt mot en enda gråere dag enn til vanlig på Ullevaal - kan det virkelig være så vanskelig å velge?)

Om vi holder VM og EM utafor disse betraktningene - disse turneringene vedkommer jo oss dessverre heller sjeldent - burde vi spille lørdag/søndag og onsdag/torsdag hele sommeren gjennom. Mai - juni - juli - august. Åtte kamper i måneden. Om vi trekker fra noen datoer for cup (landslaget er av åpenbare grunner ikke samla i disse periodene), kan den norske toppserien være unnagjort nettopp i den perioden da det vokser naturlig gress, stort sett over hele landet.

De gangene jeg har lagt fram disse tankene i garderoben, har jeg ofte fått spørsmålet: "Så hva mener du vi skal gjøre fra september til april?"

Og mitt svar har vært enkelt: Hva med å trene? Og tenk så fint det ville være, med tanke på deltakelse i Europa! Et utvhilt Enga i hver match!

Det ryktes at Martin Andresen sang "Fairytale"-refrenget sammen med Aleksander Rybakk under miljø-jippoet i Sarpsborg lørdag ettermiddag. Men siden det bare er et rykte, og vi som kjent er viden kjent for ikke å viderebringe rykter, lar vi det være usagt. Men hva Bojans gjøren og laden angår - der har vi fakta å slå i bordet med!





Det har segsånn at deler av Klanens tyngste grunnmur også har for vane å dra på landslagets bortekamper. Dem om det, hadde jeg nær sagt. Men to timer før matchstart i Skopje kom det telefon fra - ja, fra Skopje.

- Arild, kan du skaffe fram nummeret til Bojan? Du skjønner; vi skal til Serbia og Budapest før vi vender nesa mot Nederland, og ... Ja, vi behøver vel ikke å forklare så mye mer? Vi må komme i kontakt med vår mann, serberen!

I en samtale så lang at ingen andre enn regnskapssjefen i Telenor setter pris på det, kom det fram at våre gutter - vi snakker betydelige prominenser innen rørleggerfaget og ordensmakta - tok det for gitt at de ville bli møtt, i Serbia, av svarte limousiner - altså under en forutsetning: At de først fikk tak i Bojan Zajic.

(En lang parentes er på sin plass, for supporterne i rødt, hvitt og blått er rasende: Når hundre nordmenn faktisk tar seg til Skopje for å se det norske landslaget - da holder det faktisk ikke ett sekund at bare fire-fem av spillerne ("jeg husker i hvert fall Carew, Høiland og Braaten") tar seg "bryet" med å hilse dem etter kampslutt! Nei, karer - det holder faktisk ikke ett eneste sekund!

Det må være lov å si at Enga Inside tidligere har levert en klassiker i norsk idrettsspråk, den gang Troy Perkins kom til Vålerenga, og keepertrener Østby mente vi som varmer opp disse gutta skulle skyte "opp I fænget!".

Her kommer en ny en, og også den stammer fra keepermiljøet. Etter at Pa Modou-Kah forsvant ut i dimman, er det knapt noen hemmelighet at den høyeste røsten på feltet tilhører Øyvind Bolthof - muligens i konkurranse med André Muri. Hvor mange ganger Muri har ropt "på rygg!" siste trettidøgn er umumlig å telle, liksom det er vanskelig å holde orden på hvor mange ganger Bolthof roper "oppi! oppi!". Det er kort og greit målvaktas jobb å sørge for at hans førsteforsvar ligger på ryggen til motstanderens angripere.

Og da er vi der: Hvordan sier man "oppi! oppi!", på engelsk - altså det eneste språket Øyvind Bolthof og Bojan Zajic kan bruke som verbalt kommunikasjonsmiddel? Jo, da blir det sånn:

*

Barcelona neste?


Treninga søndag formiddag var delt mellom vanlig fotball, og en blanding av håndball og basketball der det også er lov å bruke huet (i dobbelt forstand). Det var ung mot gammel - og for å si det enkelt, så er det helt i orden at våre gutter til daglig driver en idrett der håndball er hands. Og like enkelt er det å referere resultatet: Rått parti - i senioravdelingas favør.

I en klasse for seg under fotballkampen: Freddy dos Santos. Hadde han spilt sånn hver gang han entrer en fotballbane, ville han sklidd rett inn i Barcelonas startoppstilling.

Kan Stefan Strandberg være i stand til å fyre av et presist skudd fra langt hold, som ender i mål? Eller snakker vi i beste fall om et innlegg på avveier - som altså helt tilfeldig finner veien til nettmaskene?

Det skjedde på trening fredag. Spill åtte mot åtte - på en bane målt opp fra 16-meter til 16-meter, seks-sju meter inn fra sidelinjene. Stefan spilte i en åtter som var utprega ungdommelig komponert (gjestene fra Nigeria, Fellah, Adnan, Harmeet og et par til).


STEFAN STRANDBERG: Rett i vinkelen! (Foto: Digitalsport) 

Av en eller annen mystisk grunn befant midtstopperen Strandberg seg plutselig godt utpå høyresida, i angrep; han var vel egentlig i en slags Dawda-rolle. Og så - på halvspretten - fyrer han av fra 25 meter! Ballen går i en vidunderlig bue, høyt og hardt over huet på Troy Perkins. Goal! Snakk om "bend it like Beckham"!

Troy rakk aldri å løfte armene, ikke før han konfrontert med det ubestridelige faktum la hanskene foran sine øyne.

På vei inn i garderoben slår jeg følge med dem. "Var det virkelig ment som et skudd"? spør jeg, henvendt til Stefan.

-          Selvfølgelig var det et skudd! Jeg har vel sjelden eller aldri planlagt et skudd så godt!

Perkins rister energisk på hodet:

-          Ah... fuck! Det var aldri i verden ment som et skudd! Hvis jeg er snill, kan du få meg til å kalle det et totalt mislykka innlegg! Og da er jeg i det snille hjørnet!

Nå - er det endelig snart alvor. Og Lerkendal skal så avgjort ikke bli som generalprøven ute på Fornebu, en seanse Doffen betegner som 90 minutter doggis... På fotballspråket betyr det svært mye løping uten ball. Men da setter vi over til Martin i garderoben i dag morges.

Etter en kort, men effektiv gjennomgang av Rosenborg mot Viking - det er som kjent minst like viktig å kjenne fienden som dine venner - tok manager Andresen ordet:

-          Ja gutter, nå er vi der. Søndag. Lerkendal. Det er dette vi har trent for, nå er tida inne.  Vi har trent hardt, og vi har trent hardt fordi vi ønsker å vinne fotballkamper. Vi hadde et tre timer langt møte angående laguttaket i går - og dere skal få laget nå. Noen av dere vil bli skuffa, og jeg er glad for å kunne si at hos oss vil mange svært gode fotballspillere bli sittende på benken. Og dette er viktig å understreke: De som havner utafor start-11-ern søndag, er på ingen måte identisk med de som blir sittende på benken i de kommende kampene. Som sagt; i denne garderoben kryr det av gode fotballspillere. Vi som skal ta ut laget, har med andre ord et luksusproblem.

Andresen tar seg tid til å puste skikkelig.

-          Her har dere laget.

Laget er altså tatt ut, to dager og vel så det før avspark. Men du må pent vente til en time før matchstart. Ha, ha!

-          It?s very cold, Mr. Ronsen! Våre hospiterende nigerianere opplever uvanlige forhold for fotball om dagen, i rimfrosten og snødyngene oppe på Valle. Men det fins andre i A-lagstroppens innerste kjerne som også sliter. Stikkord: Gris og magemål.

For å begynne med Grisen, og denne gangen handler det om den spektakulært intellektuelt-orienterte kortspilløvelsen GRIS. Spillet går som kjent ut på å bytte kort; den som får fem like legger tommelen på bordet, og den siste som oppdager de andres tomler har tapt.

På flyplassen på vei hjem fra Tyrkia, hadde Panzer fått tak i noen jævlig store spillkort - vi snakker kanskje 20 x 30 centimeter. Han deler ut - til Moa og dos Santos. De erfarne Gris-spillerne skjønte fort poenget; her gjaldt det å bruke minst mulig tid på å se på korta, og mest mulig tid på å holde øye med motspillernes tomler. Ikke Moa. Han satt faktisk der og nistirra på korta sine. Så hjelpeløs var han, at den omgangen han plutselig satt der med fem like, presterte han å agere så åpenlyst at han tapte også det spillet!


IKKE BEST PÅ GRIS: Moa (Foto: Digitalsport)

Men så var det vekta. Mandag ettermiddag ble det arrangert kostholdsseminar i kantina. Fruen som talte mente at våre gutter burde ha vekt i heimen, altså ikke badevekt - men ei vekt egna til først å veie brødskiva, for deretter å veie pålegget: Lille speil på veggen der - hvor mye leverpostei har jeg unt meg nå?

Da Toro tirsdag morgen kunne bekjentgjøre at det skulle serveres middag på VIFs aften på Bjerke travbane, var Lars Iver Strand raskt oppe med hånda:

-          Har du sørga for at det fins vekter tilgjengelig på hvert bord...?

Østby, keepertreneren som er i ferd med å bli legendarisk for sine veddemål - på Liverpools vegne. Noen har det åpenbart for vane å ta på seg større oppgaver enn hva fornuften tilsier. Faste lesere av denne spalte vil huske at han fortsatt har et uoppgjort regnskap rundt det faktum at Liverpool rett før jul ikke makta å slå West Ham. Der gikk Østby på en smell, for å si det forsiktig. Men mannen lærer faktisk ikke!

              


 Mens vi sto og hang på treninga fredag, sa jeg det sånn:

-          Gjermund; er du klar over at Man U kan ta seks titler i år?

-          Dø. Hold opp 'a.

-          De vant Community Shield ved å slå Portsmouth 3-1. De er offisielle verdensmestere for klubblag. De er i finalen i ligacupen. De er i femte runde i FA-cupen. Bare Inter står mellom dem og ytterligere avansement i Champions League. Og de leder Premier League. Det er sant, Gjermund - Sir Alex kan ta seks titler i en og samme sesong!

Det er da Østby tar seg en runde, med venstrefoten enda mer ut til venstre enn til vanlig, hvilket skal godt gjøres. Han fleiper med at han i slalombakken strengt tatt ikke burde kjørt i bakker som ikke var en evig venstresving.

                Så kommer det:

-          Arild, du bare drømmer. Det kommer ikke til å skje. Men om det skulle skje? Da lover jeg å gå på tvers over Sør-Norge!

Det begynner å bli mye nå, Gjermund - og vi kan jo komme tilbake til om "på tvers av" betyr Lillestrøm - Bergen eller Lindesnes - Trondheim. Men en sak lover jeg: Å bli med på ferden, i følgebil! Du skal få lov å bruke så lang tid du bare vil!

Hva er "gyldig forfall"? Og framfor alt: Spiller det noen rolle - om forfallet er gyldig eller ei?

Men vi må først innom den prekære skadesituasjonen vi kunne melde om i går. "Leddbånd" for folk over 50 er ingen spøk. I går kunne jeg altså knapt sette venstre beinet ned på bakken, men da jeg våkna i dag morges var alt i orden! Leddbånd og menisk, så vel som selve kneet!

Gledesstrålende gikk jeg bort til medisinsk ansvarlig Eirik i garderoben, mannen som tok meg under hurtigbehandling i går: - Jeg er frisk! Du er Engas svar på Snåsamannen!

Rundt oss var det imidlertid lite oppmuntring å hente; refrenget var at jeg altså måtte ha faka en skade i går. Matris Engebretsen sa det sånn, inspirert av kollega Østby fra bondelandet:

-          Har du fløgi tull i natt, også!

Det var da Morten Berre fant tida inne til å rippe opp i det sørgelige faktum at vi i snøføyka mista baller for 5000 kroner i starten av uka.

-          Og hvor var ballhentertrener'n?

Jeg sa som sant var, at jeg hadde gyldig forfall grunnet andre arbeidsoppdrag. Men da fant manager Andresen det opportunt å blande seg inn i disputten.

-          Rønsen; hvis jeg for eksempel er skadd, og altså har hva du kaller "gyldig forfall," og Vålerenga taper. Er det noen god unnskylding. Eller - hjelper det noe?

Sjakk. Matt.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Med dette burde nødvendigheten av ballhentertrenerens tilsdeværelse være dokumentert, en gang for alle. Tapt cash er tross alt et språk alle forstår.

Hvis du ikke henger helt med i tittelen, kan du ta det helt med ro. Da jeg forela den for Øyvind Bolthof, var han også helt blank. Og avsender? Bolthofs trener, Gjermund Østby - hvem ellers...


Det har seg sånn at jeg torsdag morgen våkna opp med et fullstendig ubrukelig kne. Mer enn det; det var vondt som f... så fort jeg gjorde forsøk på å bøye beinet. Ergo hinka jeg bort på treninga, og tok fatt i Eirik på avdelinga for medisinsk oppfølging. Etter to minutter på benken var diagnosen krystallklar:

- Leddbånd, 90 prosent sikkert. Men menisken ligger så nær at jeg ikke han si det med 100 prosent sikkerhet. Hold deg mest mulig i ro, så ser vi på det mandag morgen.

Jeg hyla og bar meg under behandlinga, hvilket fikk opptil flere tilstedeværende til å snakke om "hva skjer med smertegrense, da?" OK, jeg er muligens ei pingle, men syns det var vondt.

Det var da jeg skulle forklare Gjermund Østby hva som hadde skjedd; at ingen ting egentlig hadde skjedd; at jeg ikke hadde hatt vondt i det hele tatt siden onsdagstreninga - ikke før jeg våkna torsdag morgen - det var da replikken falt:

- Har du fløgi tull i natt, da?

Østby stilte seg hodreystende avvisende til at verken undertegnede eller Bolthof umiddelbart dro kjensel på uttrykket.

- Et kjent uttrykk, i heile Norge!

Så er det kanskje noe med å forveksle "heile Norge" med Hedmark og Oppland, da - og jeg skal på ingen måter avsløre hvem som møtte til trening onsdag morgen med følgende melding:

- Jeg savner Bush allerede!

Det nærmer seg tida da Panzer skal vise to videoklipp, der Frank Sinatra og Elvis framfører samme sang - i den hensikt å "bevise en gang for alle hvem som var den overlegent beste vokalisten"!

Fortsettelse følger.

Drillo? Nok en gang? Det er ikke hver dag jeg heier 100 prosent på det som avgjøres i kontorene borte Ullevaal stadion. Men nå gjør jeg det - og ikke bare "midlertidig". Drillo er mitt opplagte førstevalg i kampen om en plass i Sør-Afrika.

Mitd i forrige uke sendte jeg følgende tekstmelding til mannen i pælar:

"Ta jobben, Drillo! Mer kynisk, og mer rett fram enn noen gang. Husk at Jarl André Storbæk antageligvis er landets beste i 70-meters pasninger. Opp mot Carew, og kanskje... Tor Hogne Aarøy? Rett ned i beina på Daniel Fredheim Holm, Ivers eller Moa. Det MÅ jo bli minst ett mål eller to i løpet av en kamp! Og det pleier å holde til seier!"

Jeg er av den oppfatning at Drillos fotballteori ofte misforstås, men for at dette ikke skal misforstås: Man U er mitt favorittlang i verden, og Sir Alex er ikke akkurat kjent for å spille lite ballbesittende fotball. Det fins altså flere veier til Rom, men det kan da ikke være tvil om at den mest effektive,og dermed den beste, fotballen er raskeste veien til mål? Hvor mange sekunder tok det fra Reina sparka ut ballen i Newcastle 28. desember, før Gerrard hadde ekspedert den i mål? Omtrent like lang tid som Luton Shelton bruker på å løpe 40 meter! Tåredryppende vakkert!

Vi har fått en trøblete start i VM-kvaliken, men utgangspunktet er ikke så håpløst. Uavgjort hjemme mot island var selvfølgelig to poeng tapt, men verken 0-0 i Skottland eller 0-1 for Nederland kan ha blitt betrakta som fotballbomber rundt omkring på kloden.

Fotballbomber vil det heller ikke bli betrakta som, om Norge slår Makedonia både hjemme og borte, Island borte og Skottland hjemme. Gjør vi det, er resultatet i Nederland høyst sannsynlig betydningsløst. Da er vi kvalifisert for Sør-Afrika-VM idet dommeren blåser av på Ullevaal 9. september.

Men dette forutsetter at Norge er Norge; at vi ikke går rundt og trur vi kan bygge et landslag som skal spille som Spania i løpet av noen måneder. Vi må kort og godt spille sånn som Drillos gjorde i sin storhetstid. Og hvem kan være bedre til å lede dette laget enn Drillo?

Norges Fotballforbund burde med andre ord sporenstreks ansette Egil Olsen som sjef for det norske landslaget til VM-kvaliken er over. Og gjør han jobben sin, vil jeg tro det blir revolusjonære tilstander i Kongeriket om han ikke også leder laget i VM.

Husk hva denne mannen gjorde mot Besiktas!


***

Litt Enga-internt til slutt: Mohammed Fellah har nok vokst opp i Norge, men blir vel likevel ikke karakterisert som "etnisk nordmann". Så hva skal vi si, når han før treninga mandag morgen presterer følgende replikk, retta mot Luton Shelton og Dawda Leigh:

- Dere som er negere må jo holde med Arsenal!

Shelton skjønte ikke hva som ble sagt, og det var kanskje like greit.

Kremen av vår solgte/utleide ungdomsgarde skulle til Stockholm. Rett nok bare for å feire nyttår.

Jeg sitter på sykkelen inne trimsenteret på Vallhall mandag formiddag. Og der kommer de, på nedadgående kurs fra muskeltreninga i andre etasje - Steinar Strømnes og Jørgen Horn.